Fjellanoa
Fjellanoa | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Bubalus quarlesi (Ouwens, 1910) | |||
Synonymi | |||
Anoa quarlesi | |||
Populærnavn | |||
fjellanoa | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Klovdyr | ||
Familie | Kvegfamilien | ||
Slekt | Bubalus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
EN —
Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, regnskog med tett undervekst og permanent tilgang på vann, opp til 2 300 moh. | ||
Utbredelse: | Sulawesi og Burton i Indonesia |
Fjellanoa (Bubalus quarlesi) er en monotypisk art som inngår i slekten Bubalus i kvegfamilien (Bovidae). Arten er utbredt på Sulawesi og Burton i Indonesia.
Verdens naturvernunion (IUCN) betrakter arten som kritisk truet av utryddelse og hevder at totalpopulasjonen er svært usikker (0–2 500 voksne individer).[1]
Taksonomi
Det er uklart om anoabøffel (B. depressicornis) og fjellanoa, som er betydelig mindre fysisk, er underarter av samme art eller to selvstendige arter. De betraktes her som selvstendige, jevnfør Verdens naturvernunion og Bovids of the World.[2] Anoabøffel ble tidligere regnet til sin egen slekt, Anoa, men taksonene er nå overført til slekten Bubalus.
Biologi
Fjellanoa har en kroppslengde på cirka 122–153 cm og en skulderhøyde på cirka 71 cm, mens vekten ligger på cirka 56–150 kg. Halen måler cirka 20–27 cm. Arten mangler kjønnspreg. Horna er koniske og vokser ganske rett bakover, og måler cirka 15–20 cm.[2]
Pelsen er mørk brun eller sort, og mer ullen enn hos anoabøffel. Buken er lysere brun. Oksen har noe mørkere pels enn kua. Arten har få markeringer på kroppen, men framlemmene er noe lysere fra knærne og ned mot klovene.[2]
Arten var tidligere utbredt flere steder i Indonesia, men finnes i dag kun på Sulawesi og Burton Island.[2] Habitatet består av regnskog med tett undervekst og permanent tilgang på vann, opp til 2 300 moh.[1][2]
Fjellanoa opptrer normalt solitært eller parvis, enten to voksne eller ku med kalv. Dietten består av ulike sorter lauv og gress. Gjørmebad står høyt i kurs. Arten har ingen naturlige fiender, men trues av menneskelig aktivitet.[2]
Inndeling
Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[2][3][4]
- Bovidae, kvegfamilien
- Bovinae, oksedyr
- Bovini
- Pseudorygina
- Bubalina, bøfler
- Bubalus, asiatiske bøfler
- B. bubalis, tam vannbøffel
- B. arnee, vill vannbøffel
- B. mindorensis, mindorobøffel
- B. depressicornis, anoabøffel
- B. quarlesi, fjellanoa (monotypisk)
- Syncerus, afrikanske bøfler
- Bubalus, asiatiske bøfler
- Bovini
- Bovinae, oksedyr
Referanser
- ^ a b c Burton, J., Wheeler, P. & Mustari, A. 2016. Bubalus quarlesi. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T3128A46364433. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T3128A46364433.en. Accessed on 28 January 2025.
- ^ a b c d e f g José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 608–609. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
- ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
- ^ Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564 . PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226.
Eksterne lenker
- (en) fjellanoa i Encyclopedia of Life
- (en) fjellanoa i Global Biodiversity Information Facility
- (en) fjellanoa hos Fossilworks
- (en) fjellanoa hos ITIS
- (en) fjellanoa hos NCBI
- (en) Kategori:Bubalus quarlesi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bubalus quarlesi – detaljert informasjon på Wikispecies