De sytti disipler
De sytti eller syttito disipler var tidlige disipler av Jesus. De nevnes kun i Lukasevangeliet (Luk. 10, 1–24). Der blir de utvalgt av Jesus fra Nasaret og utsendt parvis for å forkynne hans budskap. I Vestkirken tegnes de vanligvis som disipler, mens man i de ortodokse kirker omtaler dem som apostler.
Begivenheten beskrevet av Lukas blir i de ortodokse kirke kalt de sytti apostlers synakse, og feires liturgisk den 4. januar. De enkelte disiplers eller apostlers minnedager er dessuten spredt ut over i hele kirkeåret.
Analyse
Lk 10,1–24 er det eneste tekststed der gruppen nevnes i Bibelen. I flere aleksandrinske manuskripter (som for eksempel Codex Sinaiticus) og likeså i den caesareanske teksttradisjon angis de som sytti (70) til tallet; i de fleste andre aleksandrinske og vestlige (romerske) tekster er de syttito (72). Muligens er tallene avledet fra de 70 folkeslag i 1. Mosebok kapittel 10 (og flere andre bruk av tallet 70 i Bibelen), henholdsvis av Septuagintas 72 oversettere slik det heter i Aristeasbrevet.[1] Hieronymus fastla for sin bibeloversettelse (kalt Vulgata) for tallet 72.
Blant de synoptiske evangelier er det i Lukasevangeliet som det omtales at Jesus utsender disipler; det skjer i to perikoper. Det første skriftstedet er Luk. 9,1–6, som ligger tett opp til utsendelsesberetningen i Markusevangeliet (Mark 6, 6b–13), og forteller om en utsendelse av tolv apostler - ikke om 70. Detaljene stemmer ellers overens med fortellingen om utsendelsen av de sytti. Parallellene – også til Matt. 9.35 og Matt 10,1.7–11, gjør det nærliggende å forestille seg et utgangspunkt i kilden Q. I Luk 22,35 viser ordvalget en tydelig sammenheng med Luk 10,4, selv om Jesus her vender seg til tolv. Mindre direkte er en sammenheng til Luk 9,3:
- «Så sa han til dem: «Den gangen jeg sendte dere av sted uten pengepung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting», svarte de.» (Luk. 22,35)
Lister
Den ortodokse tradisjon, som tilskriver de sytti hvert sitt navn, tilbakeføres til Dorotheos av Tyros (Pseudo-Dorotheos), som man identifiserte med en legendarisk biskop og martyr fra 300-tallet av samme navn. Men navnelisten kan tidligst ha blitt til på 700-tallet.[2] En lignende liste tilskrives Hippolyt av Roma (Pseudo-Hippolytus).[3] Også Chronicon Paschale, en bysantinsk verdenskrønike (ca 630), inneholder en slik liste, i to deler.[4]
På 1200-tallet opptok Solomon av Basra en liste over de sytti i sin Biens bok.[5] Dimitri av Rostov overarbeidet etter eget utsagn listen fra (Pseudo-)Dorotheos for sine Helgenvitaer (Kiev 1689–1705)[6], der han blant annet strøk fra apostellisten navnene Nikolaus, Phygellus, Hermogenes og Demus, som senere skal ha forrådt troen, og tilføyde nye navn som Kirken tilregnet sytti-gruppen: Timoteus, Titus, Epaphras, Archippus, Aquila, Olympas, Quadratus og Achaicus.[7]
Listene anses som historisk uten særlig gehalt. Eusebius utelukket et noen slik oversikt skulle finnes, og nevner fra de syttis krets bare Barnabas, Sosthenes, Kephas,[8] Mattias, Taddeus og Jakob.[9] Flere av de personer som nevnes på listen har også en egen uavhengig betydning, for eksempel evangelistene Markus og Lukas.
De forskjellige overleverte lister har i noen grad forskjeller. Den følgende liste – med dens tilordning av bispestoler der det er angitt – er fra Dimitri av Rostov.
- Achaicus
- Agabus profeten
- Amplias, biskop av Diospolis
- Andronicus, biskop av Pannonia
- Apelles, biskop av Herakleia
- Apollos, biskop av Caesarea Maritima
- Aquila, biskop av Heracleia
- Archippus, biskop av Kolossai
- Aristarchus, biskop av Apameia ved Orontes i Syria
- Aristobulus, biskop av Britannia
- Artemas, biskop av Lystra
- Asyncritus, biskop av Hyrcania i Lilleasia
- Barnabas, biskop av Milano
- Crescens
- Crispus, biskop av Aegina
- Dionysios Areopagitten, biskop av Athen
- Epaenetus, biskop av Karthago
- Epaphras, biskop av Kolossai
- Epaphroditus, biskop av Hadriacus
- Erastus, biskop av Paneas
- Euodius, biskop av Antiokia
- Filemon, biskop av Gaza
- Fortunatus
- Gaius, biskop av Ephesos
- Hananias, biskop av Damaskus
- Hermas, biskop av Philippi
- Hermes, biskop av Dalmatia
- Herodion, biskop av Patras
- Jakob, Herrens bror, første biskop av Jerusalem
- Jason, biskop av Tarsus
- Johannes Markus (ellers oftere identifisert med evangelisten Markus), biskop av Byblos
- Josef Justus, biskop av Eleutheropolis
- Karpos, biskop av Beroea i Makedonia
- Klemens, biskop av Sardes
- Kleopas
- Linus, annen biskop av Roma og Peters første etterfølger
- Lucius av Kyrene, biskop av Laodicea i Syria
- Lukas evangelisten
- Markus av Apollonia, biskop av Apollonia
- Markus evangelisten, biskop av Alexandria
- Narcissus, biskop av Athen
- Nikanor, en av de syv diakoner
- Olympas
- Onesiphorus, biskop av Kyrene
- Onesimus
- Parmenas, en av de syv diakoner
- Parrobus, biskop av Pottole
- Philologus, biskop av Sinope
- Filippus evangelisten, en av de syv diakoner, biskop av Tralleis i Lilleasia
- Phlegon, biskop av Marathon
- Prochorus, en av de syv diakoner, biskop av Nikomedia i Bithynia
- Pudens
- Quadratus, biskop av Athen
- Quartus, biskop av Berytus
- Rufus, biskop av Theben i Böotia
- Silas, biskop av Korint
- Silvanus
- Simeon, annen biskop av Jerusalem
- Sosipater, biskop av Iconium
- Sosthenes, biskop av Kolophon
- Stachys, biskop av Byzantion
- Stefan, ene av de syv diakoner i Apostlenes Gjerninger og den første martyr
- Simeon, kalt Niger
- Tertius, skriver for Paulus (Romerbrevet) og biskop av Ikonium
- Taddeus, biskop av Edessa
- Timon, en av de syv diakoner
- Timotheus, biskop av Ephesus
- Titus, biskop av Gortyn på Kreta
- Trophimus
- Tychicus, biskop av Kolophon
- Urban, biskop av Makedonia
- Zenas, advokat og biskop av Diospolis
Mattias, som senere skulle erstatte Judas Iskariot som apostel, blir ofte medtatt blant de sytti.[10]
Litteratur
- Theodor Schermann: Propheten und Apostellegenden. Nebst Jüngerkatalogen des Dorotheus und verwandter Texte (= Texte und Untersuchungen zur Geschichte der altchristlichen Literatur 31, 3). Hinrichs, Leipzig 1907.
- Theodor Schermann: Prophetarum vitae fabulosae. Indices apostolorum discipulorumque domini Dorotheo, Epiphanio, Hippolyto aliisque vindicate. Teubner, Leipzig 1907 (Volltext).
Referanser
- ^ Bruce Metzger: Textual Commentary on the Greek NT
- ^ Migne: Patrologia Graeca XCII 1061–1065.
LThK - Jürgen Dummer: Dorotheos von Tyros (II) 3.3.349. - ^ Migne: Patrologia Graeca X 953–958.
- ^ Migne: Patrologia Graeca XCII 521–524 og 543–545.
- ^ Solomon av Basra: Book of the Bee, Kapitel XLIX.
- ^ LThK - Peter Hauptmann: Dimitrij, Metropolit v. Rostov, 3.3.234
- ^ Demetrius of Rostov: The Synaxis of the Holy Seventy Apostles. Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. Fra: The Great Collection of the Lives of the Saints, Bind 5: Januar, sammenstilt av St. Demetrius av Rostov. Olympas finner han imidlertid alt på Pseudo-Dorotheos-listen.
- ^ Eusebius følger Klemens i det at han skjelner mellom den Kephas som nevnes i Gal 2,11–21 og apostelen Peter - Kephas på aramaisk. En konflikt mellom apostlene ble vel ansett som anstøtelig.
- ^ Eusebius, Kirchengeschichte 1, 12.
- ^ For eksempel i både Pseudo-Doretheus og Pseudo-Hippolytus.