Rosefamilien

Rosefamilien
	Reinrose (Dryas octopetala)
	Nomenklatur
	Rosaceae; Juss.
	Populærnavn
	rosefamilien
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Rosales
	Økologi
Antall arter:	2500–3000
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	Rosoideae; Dryadoideae; Amygdaloideae;

*Gillenia trifoliata*,
underfamilie Spiraeoideae

Rosefamilien (Rosaceae) er en viktig familie av blomsterplanter som omfatter 2500–3000 arter fordelt på 90–100 slekter. Mange av de mest kjente plantene som vokser i Norge tilhører familien.

De er ett- eller flerårige urter eller trær og busker. Bladene er nesten alltid spredte og kan være hele eller sammensatte; de har som regel akselblad. Blomstene er vanligvis tvekjønnede; de er endestilte og sitter enkeltvis eller i klaser, aks eller topper. Blomstene er som regel femtallige, men har mange pollenbærere. Begerblad, kronblad og pollenbærere er festet i kanten av blomsterbunnen og danner ofte en krukkeformet beholder rundt fruktknuten. Frukten er svært variabel og kan være en belgkapsel, akene, steinfrukt, kjernefrukt eller mer sjeldent en kapsel.^[1]^[2]^[3]

Rosefamilien er utbredt over hele verden, men de fleste artene finnes i det holarktiske florariket i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule. De er ikke vanlige i ørken eller tropisk regnskog, og i tropene forekommer de helst i fjellstrøk. Polylepis tarapacana vokser opptil 5100 moh. i Bolivia og er det treslaget som vokser høyest i verden.^[4]

Denne familien omfatter svært mange nytte- og prydvekster som eple, pære, kirsebær, plomme, bringebær, jordbær, nype, multe, rose og spirea.

Systematikk

Den tyske botanikeren Wilhelm Olbers Focke publiserte i 1888 en oppdeling av rosefamilien som ble brukt i over hundre år. Focke mente at oppbygningen av fruktene var et viktig bygningstrekk for å bestemme slektskapsforholdene i gruppen. Familien ble delt i fire underfamilier: Prunoideae, Pyrinae, Spiraeoideae og Rosoideae.

Noen botanikere regnet Fockes fire grupper som egne familier: steinfruktfamilien (Prunaceae eller Amygdalaceae), kjernefruktfamilien eller eplefamilien (Malaceae), spireafamilien (Spiraeaceae) og en mindre rosefamilie. Andre botanikere plasserte ytterligere to grupper, Neuradoideae og Chrysobalanoideae, i rosefamilien.

I APG III-systemet er Neuradoideae regnet som familien Neuradaceae i ordenen Malvales og Chrysobalanoideae som familien Chrysobalanaceae i Malpighiales. Guamatela tuerckheimii er flyttet til en monotypisk familie i ordenen Crossosomatales. Kageneckia, Vauquelinia og Lindleya er flyttet til rosefamilien fra familien Quillajaceae.

Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk har ført til en helt ny oppfatning av indre slektskap i familien. Den nye systematikken støttes av biokjemi, kromosomtall og hvilke sopper som vokser på bladene til de ulike gruppene. Prunoideae, Pyrinae og Spiraeoideae er nå samlet i én underfamilie, Amygdaloideae. Reinrose og noen beslektede arter er flyttet ut av Rosoideae til en nyopprettet underfamilie, Dryadoideae. En moderne oppfatning av slektskapsforholdene i rosefamilien er vist i kladogrammet nedenfor.^[5]^[6]^[4]

rosefamilien (Rosaceae)

Rosoideae

mjødurtslekta (Filipendula)

Rosodae

bjørnebærslekta (Rubus)

Sanguisorbeae

	roseslekta (Rosa)

	Potentilleae

Colurieae

Dryadoideae

Amygdaloideae

Lyonothamnus

Amygdaleae
(tidligere Amygdaloideae sensu stricto, steinfruktfamilien)

Sorbarieae

Spiraeeae

Kerriodae

	Kerrieae

	Exochordeae

Pyrodae

Gillenia

Maleae
(Maloideae sensu lato)

	Kageneckia

	Vauquelinia

	Lindleya

	Malinae (tidligere Maloideae (eller Pomoideae) sensu stricto, kjernefruktfamilien)

Botanikerne er nå stort sett enige om hvordan rosefamilien skal avgrenses, men antall slekter er omstridt, for eksempel avgrensningene av mureslekta (Potentilla)^[7] og asalslekta (Sorbus).^[8] Hybridisering, polyploidi og apomiksis er vanlig og gjør at artsantallene blir usikre.^[4] Asalslekta (Sorbus) har 100–200 arter, hagtornslekta (Crataegus) 200–1000 og bjørnebærslekta (Rubus) omfatter hundrevis, eller kanskje tusenvis av arter.

Delgrupper

Følgende oversikt viser samtlige slekter og et utvalg av de vanligste artene i Norge. Norske navn følger Artsdatabanken. Systematikken følger Potter et al. (2007), men omfanget av slektene følger Artsdatabanken som splitter flere av Potters slekter.^[5]^[6]^[9]

underfamilie Rosoideae
- mjødurtslekta (Filipendula)
  - mjødurt (Filipendula ulmaria)
- overstamme Rosodae
  - roseslekta (Rosa)
  - bjørnebærslekta (Rubus)
    - multe (Rubus chamaemorus)
    - bjørnebær (Rubus fruticosus)
    - bringebær (Rubus idaeus)
  - stamme Sanguisorbeae
    - understamme Agrimoniinae
      - åkermåneslekta (Agrimonia)
      - veimåne (Aremonia agrimonioides)
      - Hagenia abyssinica
      - Leucosidea sericea
      - Spenceria ramalana
    - understamme Sanguisorbinae
      - Acaena
      - Cliffortia
      - Dendriopoterium
      - Marcetella
      - Margyricarpus
      - Polylepis
      - Poteridium annuum
      - Poterium
      - blodtoppslekta (Sanguisorba)
        pimpernell (Sanguisorba minor)
      - Sarcopoterium spinosum
      - Tetraglochin
  - stamme Potentilleae
    - mureslekta (Potentilla)
      - gåsemure (Potentilla anserina)
      - tepperot (Potentilla erecta)
    - understamme Fragariinae
      - marikåpeslekta (Alchemilla)
      - dvergmarikåpeslekta (Aphanes)
      - Chamaerhodos
      - myrhattslekta (Comarum)
        myrhatt (Comarum palustre)
      - buskmureslekta (Dasiphora)
        buskmure (Dasiphora fruticosa)
      - kvitmureslekta (Drymocallis)
        kvitmure (Drymocallis rupestris)
      - jordbærslekta (Fragaria)
      - Potaninia mongolica
      - trefingerurtslekta (Sibbaldia)
        trefingerurt (Sibbaldia procumbens)
      - gaffelmureslekta (Sibbaldianthe)
  - stamme Colurieae
    - Fallugia
    - humleblomslekta (Geum) (inkludert Sieversia)
      - enghumleblom (Geum rivale)
      - kratthumleblom (Geum urbanum)
    - muregullslekta (Waldsteinia)
underfamilie Dryadoideae
- Cercocarpus
- Chamaebatia
- reinroseslekta (Dryas)
  - reinrose (Dryas octopelata)
- Purshia (inkludert Cowania)
underfamilie Amygdaloideae (eller Spiraeoideae)
- Lyonothamnus floribundus
- stamme Amygdaleae
  - kirsebærslekta (Prunus)
    - hegg (Prunus padus)
- stamme Neillieae
  - Neillia
  - kranstoppslekta (Stephanandra)
  - blærespireaslekta (Physocarpus)
- stamme Sorbarieae
  - Adenostoma
  - Chamaebatiaria millefolium
  - rognspireaslekta (Sorbaria)
    - rognspirea (Sorbaria sorbifolia)
  - Spiraeanthus
- stamme Spiraeeae
  - skogskjeggslekta (Aruncus)
    - skogskjegg (Aruncus dioicus)
  - asalspireaslekta (Holodiscus)
    - asalspirea (Holodiscus discolor)
  - Kelseya uniflora
  - Luetkea pectinata (= Eriogynia)
  - Pentactina rupicola (hører kanskje til her?)
  - Petrophyton
  - Sibiraea
  - spireaslekta (Spiraea)
  - Xerospiraea
- overstamme Kerriodae
  - stamme Exochordeae (eller Osmaronieae)
    - Exochorda
    - Oemleria cerasiformis
    - Prinsepia (inkludert Plagiospermum, Sinoplagiospermum)
  - stamme Kerrieae
    - Coleogyne ramosissima
    - soleiebusk (Kerria japonica)
    - Neviusia
    - Rhodotypos scandens
- overstamme Pyrodae
  - Gillenia
  - stamme Maleae (eller Pyreae)
    - Kageneckia
    - Lindleya mespiloides
    - Vauquelinia
    - understamme Malinae (eller Pyrinae)
      - blåheggslekta (Amelanchier, også kjent som søtmispelslekta)
      - Aria
      - surbærslekta (Aronia)
      - ildkvedeslekta (Chaenomeles)
      - Chamaemeles
      - vierasal (Chamaemespilus alpina, ofte regnet til Sorbus)
      - Cormus domestica (som regel regnet til Sorbus)
      - mispelslekta (Cotoneaster)
      - hagtornslekta (Crataegus)
      - kvede (Cydonia oblonga)
      - Dichotomanthes tristaniicarpa
      - Docynia
      - Docyniopsis
      - Eriobotrya
        japansk mispel (Eriobotrya japonica)
      - Eriolobus
      - Hesperomeles
      - Heteromeles
      - Malacomeles
      - epleslekta (Malus)
        eple (Malus pumila)
      - Mespilus
        ekte mispel (Mespilus germanica)
      - Osteomeles
      - Peraphyllum
      - Photinia
      - Pseudocydonia sinensis
      - Pyracantha
        ildtorn (Pyracantha coccinea)
      - pæreslekta (Pyrus)
        pære (Pyrus communis)
      - Rhaphiolepis
      - asalslekta (Sorbus)
        rogn (Sorbus aucuparia)
      - Stranvaesia
      - Torminalis (ofte regnet til Sorbus)

Referanser

^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 176–199. ISBN 82-512-0355-4.
^ «Rosväxter». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 13. mai 2015.
^ «Rosaceae». Flora of China. Besøkt 13. mai 2015.
^ ^a ^b ^c «Rosaceae». APWEbsite. Besøkt 13. mai 2015.
^ ^a ^b T. Eriksson m.fl. (2003). «The phylogeny of Rosoideae (Rosaceae) based on sequences of the internal transcribed spacers (ITS) of nuclear ribosomal DNA and the trnL/F region of Chloroplast DNA». Int. J. Plant Sci. 164 (2): 197–211. ISSN 1537-5315.
^ ^a ^b D. Potter m.fl. (2007). «Phylogeny and classification of Rosaceae» (PDF). Plant Syst. Evol. 266 (1–2): 5–43. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/s00606-007-0539-9.
^ C. Dobeš og J. Paule (2010). «A comprehensive chloroplast DNA-based phylogeny of the genus Potentilla (Rosaceae): implications for its geographic origin, phylogeography and generic circumscription». Mol. Phylogenet. Evol. 56 (1): 156–175. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2010.03.005.
^ E.Y.Y. Lo og M.J. Donoghue (2012). «Expanded phylogenetic and dating analyses of the apples and their relatives (Pyreae, Rosaceae)» (PDF). Mol. Phylogenet. Evol. 63 (2): 230–243. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2011.10.005.
^ Rosefamilien i Artsdatabanken. Besøkt 28. april 2016.

Eksterne lenker

(en) rosefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) rosefamilien i Encyclopedia of Life
(en) rosefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) rosefamilien hos Artsdatabanken
(sv) rosefamilien hos Dyntaxa
(en) rosefamilien hos Fossilworks
(en) rosefamilien hos ITIS
(en) rosefamilien hos NCBI
(en) rosefamilien hos The International Plant Names Index
(en) rosefamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Rosaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[1] C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 176–199. ISBN 82-512-0355-4.

[2] «Rosväxter». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 13. mai 2015.

[3] «Rosaceae». Flora of China. Besøkt 13. mai 2015.

[apw-4] «Rosaceae». APWEbsite. Besøkt 13. mai 2015.

[erik03-5] T. Eriksson m.fl. (2003). «The phylogeny of Rosoideae (Rosaceae) based on sequences of the internal transcribed spacers (ITS) of nuclear ribosomal DNA and the trnL/F region of Chloroplast DNA». Int. J. Plant Sci. 164 (2): 197–211. ISSN 1537-5315.

[pot07-6] D. Potter m.fl. (2007). «Phylogeny and classification of Rosaceae» (PDF). Plant Syst. Evol. 266 (1–2): 5–43. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/s00606-007-0539-9.

[7] C. Dobeš og J. Paule (2010). «A comprehensive chloroplast DNA-based phylogeny of the genus Potentilla (Rosaceae): implications for its geographic origin, phylogeography and generic circumscription». Mol. Phylogenet. Evol. 56 (1): 156–175. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2010.03.005.

[8] E.Y.Y. Lo og M.J. Donoghue (2012). «Expanded phylogenetic and dating analyses of the apples and their relatives (Pyreae, Rosaceae)» (PDF). Mol. Phylogenet. Evol. 63 (2): 230–243. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2011.10.005.

[9] Rosefamilien i Artsdatabanken. Besøkt 28. april 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]