Vitsetegning

Vitsettegninger er nært beslektet med satire og karikaturer, men mangler ofte politisk brodd. Her viser den engelske tegneren George Cruikshank hvordan Russland slukker Napoleon som et lys i 1814.
«Unnskyld, sitter hatten min riktig?» Denne vitsetegningen fra det tyske Fliegende Blätter fra 1890 leker med dydig, victoriansk kjønnsmoral og kvinners forfengelighet.
Vitsettegninger formidles også gjennom humoristiske tegneserier og avisillustrasjoner. Den amerikanske Buster Brown av Richard Outcault begynte i 1903 som en av de første avisseriene i verden.

Vitsetegning er tegne- og illustrasjonskunst der hensikten med tegningen er å more betrakteren. Vitsetegning er betegnelse både på faget, aktiviteten og produktet, altså selve den tegnede vitsen. En vitsetegningen kan være med eller uten tekst. Det vil si at poenget enten kan formidles gjennom tegningen eller gjennom teksten. Ofte er det et samspill mellom tekst og bilde. Vitsetegninger forekommer særlig i blader og aviser og lages av avistegnere og illustratører, tekstforfattere og vitsemakere.

Historikk

Humoristiske bilder har lange tradisjoner i kunsthistorien, og en rekke dyktige og anerkjente tegnere og illustratører har vært utøvere i faget opp gjennom tidene. Underholdende vitsetegninger for et massepublikum oppstod først med trykkekunsten på 1500-tallet, men vokste spesielt med den europeiske vittighetspressen fra 1700- og 1800-tallet. Vittighetsbladenes poengterte småtegninger, morsomme tegneserier og satiriske karikaturer ble ytterligere spredt på 1900-tallet, med lettere varianter særlig i USA. Humoristiske tegninger forekommer i dag både i tegneserier, humorblader, dags- og ukepresse, ofte i form av enkelttegninger eller såkalte avis- eller tegneseriestriper. Vitsetegningene blir ofte distribuert gjennom internasjonale pressebyråer.

Kjennetegn

Ideinnholdet eller det humoristiske sluttpoenget eller overraskelsen er det viktigste i en vitsetegning, og den tekniske utførelsen er ikke avgjørende for å få leseren til å smile eller le. Likevel må tegneren ha en god visuell kommunikasjonsevne, det vil si kunne formidle budskapet raskt og entydig og i en personlig og levende strek.

De reine vitsetegningene har en mer uskyldig underholdende karakter enn politiske karikaturer og satiriske samfunnskommentarer. På tross av dette må en vitsetegning uttrykke noe karakteristisk og gjenkjennelig ved tilværelsen, samfunnet eller et fenomen for å kunne finne gjenklang hos betrakteren og virke som den skal. Vitsetegnerne bruker dessuten visuelle og språklige klisjeer og forenklinger for å formidle innholdet effektivt. Eksempler på typiske vitsetegning-klisjeer er «en skipbrudden passasjer på ei øde palmeøy», «en fange får en bløtkake med fil som gave» og «kannibaler skal koke oppdagelsesreisende».

Kjente vitsetegnere

Begrepet «vitsetegner» oversettes ofte med «cartoonist» på engelsk. «Cartoonist» kan imidlertid dekke flere fagfunksjoner enn «reine» vitsetegnere, først og fremst karikatur- og avistegnere, tegneserieskapere og animatører. Det fins en mengde populære vitsetegnere og tegneserieskapere som har spesialisert seg på humoristiske tegninger og serier, blant annet danske Storm P., amerikanske Gary Larson og norske Frode Øverli. Lista under viser noen kjente navn som særlig har arbeidet med upolitiske, humoristiske illustrasjoner i aviser og blader, og som har formidlet vitser i ett eller få bilder og ikke i form av en lang serie tegninger.

Norske

Utenlandske

Se også

Eksterne lenker