Yul Brynner

Yul Brynner
Brynner som kong Mongkut i TV-serien Anna and the King (1972)
FødtJulij Borisovitsj Brinner
11. juli 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vladivostok (Russland)[5][6]
Død10. okt. 1985[7][8][1][2]Rediger på Wikidata (65 år)
New York (USA, New York)[9][10][11]
BeskjeftigelseFilmskuespiller, TV-regissør, fotograf, skribent, musiker, teaterskuespiller, skuespiller, fjernsynsskuespiller, akrobat Rediger på Wikidata
Utdannet vedYMCA
EktefelleVirginia Gilmore (1944–1960)
Partner(e)Marlene Dietrich
BarnVictoria Brynner
NasjonalitetFjerne Østen-republikken
USA (1943–1965)
Sveits
Gravlagtabbaye royale Saint-Michel de Bois-Aubry[12]
Utmerkelser
7 oppføringer
Tony-prisen for beste mannlige birolle i en musical (1952) (for: Kongen og jeg)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1956) (for: Kongen og jeg)
National Board of Review Award for Best Actor (1956) (for: De ti bud, Anastasia, Kongen og jeg)
Æres-Tony (1985)
Grammy Hall of Fame Award (1999) (for: The King and I)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Tony Award (1952)
Aktive år1941–1985
IMDbIMDb
Yul Brynner på Commons

Yul Brynner (født Youl Bryner[13]/Julij Borisovitsj Brinner; russisk: Юлий Борисович Бриннер; 11. juli 1920 i Vladivostok i dagens Russland, død 10. oktober 1985 i New York) var en amerikansk-sveitsisk skuespiller. Han ble født i Den fjernøstlige republikk i dagens Russland. Han var amerikansk borger i omkring 20 år før han fikk sveitsisk statsborgerskap.[14] Han sa fra seg sitt amerikanske statsborger av skattegrunner.[13]

Liv og virke

Brynners far var av delvis sveitsisk opphav, moren Marousia var russisk.[15] Brynners far Boris skal ha hatt sveitsisk pass, noe moren også fikk da de giftet seg. Moren studerte skuespill i St. Petersburg. Familien bodde i St. Petersburg til søsteren ble født, deretter flyttet de til Vladivostok.[13] Selv likte Brynner å fortelle fantasifulle historier om sin bakgrunn, blant annet at moren var sigøyner og at han var født som «Taidje Khan» på Sakhalin i 1917. Faren forlot dem da Yul Brynner var 3–4 år gammel. Moren flyttet med barna til Harbin der faren allerede var med sin nye kone. Der bodde de åtte år og Yul Brynner gikk på en russisk skole.[13] I 1930-årene flyttet de til Paris (av frykt for krig mellom Japan og Kina[15]) der Brynner var akrobat i et sirkus i flere år, men etter en ryggskade gikk han over til å spille teater. I Frankrike skal han 15 år gammel også ha opptrådt som gitarist i et sigøynerorkester.[14] I 1938 flyttet Brynner og moren tilbake til Harbin av frykt for krig i Europa. I 1940 flyttet han så med moren til New York, der søsteren allerede var. Han snakket russisk og fransk flytende, og noe kinesisk, men knapt engelsk da han kom til USA.[15] Han fikk amerikansk statsborgerskap et par år senere.[13]

Brynner gjorde sin scenedebut på Broadway i 1946[14] og sin filmdebut i 1949 som banditt i B-filmen Port of New York. Det hårløse hodet ble hans kjennemerke.[13][16]

Brynner fikk sitt store gjennombrudd i 1951, i rollen som Mongkut, kongen av Siam i en Broadwayoppsetning av Rodgers og Hammersteins musical Kongen og jeg (The King and I). Han spilte rollen 4625 ganger fra 1946 til 1985,[17] og han gjorde også suksess med filmversjonen i 1956 og vant en Oscar. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Mot slutten av sitt liv engasjerte Brynner seg i anti-røyksaken, etter at han ble klar over at kjederøykingen var årsaken til hans kreftsykdom.[17][18] Brynner røykte opp til seks pakker sigaretter daglig. Han spilte inn en kampanje som ble vist etter at han var død: «Når dere hører dette, er jeg død».[16]

Brynner hevdet å ha sigøynerbakgrunn og i 1977 ble han utnevnt til ærespresident i det internasjonale romaniforbundet (Romano Internacionalno Jekhetanipe).[19] I 1950-årene begynte Brynner å arbeide for FNs høykommissær for flyktninger og beskrev blant annet situasjonen for arabiske flyktninger i bok og TV-program.[20]

Filmografi

Spillefilmer

  • Port of New York (1949)
  • Kongen og jeg (1956)
  • De ti bud (1956)
  • Anastasia (1956)
  • The Brothers Karamazov (1958)
  • The Buccaneer (1958)
  • The Journey (1959)
  • The Sound and the Fury (1959)
  • Solomon and Sheba (1959)
  • Once More, with Feeling! (1960)
  • Testament of Orpheus (1960)
  • Surprise Package (1960)
  • The Magnificent Seven (1960)
  • Goodbye Again (1961)
  • Escape from Zahrain (1962)
  • Taras Bulba (1962)
  • Kings of the Sun (1963)
  • Flight from Ashiya (1964)
  • Invitation to a Gunfighter (1964)
  • Morituri (1965)
  • Cast a Giant Shadow (1966)
  • The Poppy Is Also a Flower (1966)
  • Return of the Seven (1966)
  • Triple Cross (1966)
  • The Double Man (1967)
  • The Long Duel (1967)
  • Villa Rides (1968)
  • The Picasso Summer (1969)
  • The File of the Golden Goose (1969)
  • Battle of Neretva (1969)
  • The Madwoman of Chaillot (1969)
  • The Magic Christian (1969)
  • Adiós, Sabata (1971)
  • The Light at the Edge of the World (1971)
  • Romance of a Horsethief (1971)
  • Catlow (1971)
  • Fuzz (1972)
  • Night Flight from Moscow (1973)
  • Westworld (1973)
  • The Ultimate Warrior (1975)
  • Death Rage (1976)
  • Futureworld (1976)

Kortfilmer

  • On Location with Westworld (1973)
  • Lost to the Revolution (1980) (forteller)

Scenearbeider

  • Twelfth Night (2.-13. desember 1941) (Broadway)
  • The Moon Vine (11.–27. februar 1943) (Broadway)
  • Lute Song (6. februar – 8. juni 1946) (Broadway)
  • The King and I (29. mars 1951 – 20. mars 1954) (Broadway og USA turne)
  • Home Sweet Homer (4. januar 1976) (Broadway)
  • The King and I (Revival) (2. mai 1977 – 30. desember 1978) (Broadway og USA turne)
  • The King and I (Gjenoppsettning) (7. januar – 30. juni 1985) (Broadway)

Referanser

  1. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID bryneryuliy[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Theaterlexikon der Schweiz, Theaterlexikon der Schweiz ID Yul_Brynner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-id 33507, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 2966, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.tvrage.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118857487, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.playbillvault.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.biography.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.loirevalley-france.co.uk, besøkt 29. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d e f Capua, Michelangelo (2006). Yul Brynner: A Biography. Jefferson: McFarland. 
  14. ^ a b c SEILER, MICHAEL (10. oktober 1985). «Yul Brynner Dies at 65; 30 Years in 'King and I'». Los Angeles Times (engelsk). ISSN 0458-3035. Besøkt 26. februar 2017. 
  15. ^ a b c «A King's Legacy - Cancer Today». www.cancertodaymag.org (engelsk). Arkivert fra originalen 2. november 2016. Besøkt 26. februar 2017. 
  16. ^ a b «Stumpe røyken, sa Brynner etter sin død». VG. 11. oktober 1985. s. 47. 
  17. ^ a b Lerner, Barron H. (25. januar 2005). «In Unforgettable Final Act, a King Got Revenge on His Killers». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2017. 
  18. ^ «Yul Brynner's Posthumous Message». Los Angeles Times (engelsk). 20. februar 1986. ISSN 0458-3035. Besøkt 26. februar 2017. 
  19. ^ «Gypsies Anneal to U.N. for Aid And Protection of Civil Rights». The New York Times. 4. juni 1978. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2017. 
  20. ^ «Yul Brynner er død». Aftenposten (morgen). 11. oktober 1985. s. 4. 

Eksterne lenker