Jona
Jona (hebraisk: יוֹנָה – Yônâ, «due»; gresk: Ἰωνᾶς – Iōnâs; i bibeloversettelsen fra 1930 Jonas; arabisk: يُونُس – Yūnus), en bibelsk figur i Jonas bok, er den femte av de såkalte små profeter både i Det gamle testamentet og i Tanakh. Handlingen i boka er lagt til 700-tallet f.Kr. Boka er mest kjent for sin første del, hvor Jona ble kastet på havet og slukt av en stor fisk. Andre del av boka består av Jonas profeti til innbyggerne i storbyen Ninive og hvordan dette budskapet ble tatt imot.[1]
Liv og virke
Det er relativt lite vi vet om Jona. Han skal ha virket i Israel i kong Jeroboam II sin regjeringstid (783-745 f.Kr.) eller muligens rett før dette.[2] Han var sønn av Amittai og bodde i byen Gat-Hefer [3] som lå i Galilea, cirka fem kilometer fra Nasaret.
Denne tidlige datering gjør antakelig Jonas bok til den eldste av Bibelens profetiske bøker, selv om Bibelen inneholder andre typer skrifter som er enda eldre. Boka er skrevet i tredje person, noe som tyder på at den er nedskrevet av andre enn profeten selv – muligens på et senere tidspunkt.
Budskapet til Ninive
Plottet i boka dreier seg om en befaling Jona får fra Gud: «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!»[4] Jona får således beskjed om en nært forestående dom som Gud skal bringe over byen. Ninive var en storby på denne tiden, med mer enn hundre tusen innbyggere. Byen var hovedstaden i verdensriket Assyria. Assyrerne var kjent for sin store brutalitet i krigføring. Spesielt ble opprørere behandlet ekstremt hardt.
Flukten
Bokas mest kjente del er Jona sitt forsøk på å flykte vekk fra Gud. I stedet for å dra østover mot Ninive, valgte Jona å mønstre på et skip som gikk vestover. Imidlertid blåste det opp en storm som truet med å senke skipet. Det ble trukket lodd om hvem som hadde skylden, og loddet falt på Jona. Jona innrømmet overfor de andre på skipet at han var på flukt fra Gud, og at han hadde skyld i stormen. Han ba dem kaste ham på havet, og Jona ble kastet på havet. Der ble Jona slukt av en stor fisk og lå i dennes mage i tre døgn inntil han ble spyttet ut på stranda.
Reaksjonen på budskapet
Etter at fisken spyttet Jona på land, valgte han å dra til Ninive for å formidle budskapet han hadde mottatt. Etter å ha ropt ut budskapet om at Gud skulle dømme Ninive, la Jona seg til rette på en høyde for å se på Guds ødeleggelse av byen. Men til Jonas store irritasjon (!) hørte innbyggerne i Ninive på budskapet, og omvendte seg fra sin onde livsstil. Da ble Jona harm på Gud, fordi Gud likevel ikke ødela byen. Men Gud forklarte da profeten at ethvert menneske er viktig for ham.
Litteratur og bildende kunst
For de kristne er fortellingen om Jonas tre dager i fiskens buk en parallell til de tre dagene mellom Jesu korsfestelse og hans oppstandelse.[5] Siden har Jona og fisken vært et yndet framstilt motiv i kirkelig kunst og undervisning - fra høykirkelige katedraler, som Michelangelos maleri av Jona i det sixtinske kapell, til søndagsskoler.[6]
I Koranen er Jona kjent av muslimer som «Yunus».[7] I islam er hvalen som slukte Jona, ett av de ti dyrene som kommer til paradis etter døden.[8]
For Olaus Magnus viste historien at fromheten var størst i havet. Jona var utstøtt av mennesker, men ble vel mottatt av fiskene. Men mange uten teologisk interesse finner også boka interessant ettersom den er et lett tilgjengelig eksempel på 2.500 år gammel fortellerkunst.
Referanser
- ^ McCurdy, George: «Minor Prophets: Major Messages». Dove Press
- ^ Illustrert Bibelleksikon, bind 1, s. 93, Studiebibelen AS, Ski 1990
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 14:25
- ^ Nettbibelen: Jonas bok 1:2
- ^ Nettbibelen: Matteus 12:38-41
- ^ Skippervold, Ivar: Musikkspillet Jona, Norsk Musikkforlag AS
- ^ Sure 37:139-149
- ^ Katharina Mommsen: Goethe and the Poets of Arabia
